This is a little paragraph
This is a little paragraph
This is a little paragraph
Gotisk og fraktur
I løpet av høymiddelalderen (fra ca. 1100 og utover) viderutviklet de senkarolingiske minusklene seg til gotisk skrift. Denne skrifttradisjonen er svært variert, men preget av et meget jevnt, strengt og engt satsbilde er et fellestrekk. Bokstavene er kantete, med liten horisontal avstand seg imnellom, slik at sidene ofte får et mørkt, tett helhetspreg, ikke ulikt vevet stoff. Av denne grunn kalles de forskjellige skriftene innen denne tradisjonen ofte «Textur».
Det er også under høymiddelalderen at forløperne til dagens kursivformer blir til. Skråstilt skrift opptrer først i bøker, og blir siden videreutviklet til de såkalte «bastarda»-skriftene.
Høy og senmiddelalderens gotiske skrifter utviklet seg under renessansen, omtrent ved begynnelsen av et sekstende århundre, til fraktur. Kjente kunstnere som Albrecht Dürer var blant dem som utarbeidet frakturskrifter.
Gotisk og fraktur
I løpet av høymiddelalderen (fra ca. 1100 og utover) viderutviklet de senkarolingiske minusklene seg til gotisk skrift. Denne skrifttradisjonen er svært variert, men preget av et meget jevnt, strengt og engt satsbilde er et fellestrekk. Bokstavene er kantete, med liten horisontal avstand seg imnellom, slik at sidene ofte får et mørkt, tett helhetspreg, ikke ulikt vevet stoff. Av denne grunn kalles de forskjellige skriftene innen denne tradisjonen ofte «Textur».
Det er også under høymiddelalderen at forløperne til dagens kursivformer blir til. Skråstilt skrift opptrer først i bøker, og blir siden videreutviklet til de såkalte «bastarda»-skriftene.
Høy og senmiddelalderens gotiske skrifter utviklet seg under renessansen, omtrent ved begynnelsen av et sekstende århundre, til fraktur. Kjente kunstnere som Albrecht Dürer var blant dem som utarbeidet
frakturskrifter.
Gotisk og fraktur
I løpet av høymiddelalderen (fra ca. 1100 og utover) viderutviklet de senkarolingiske minusklene seg til gotisk skrift. Denne skrifttradisjonen er svært variert, men preget av et meget jevnt, strengt og engt satsbilde er et fellestrekk. Bokstavene er kantete, med liten horisontal avstand seg imnellom, slik at sidene ofte får et mørkt, tett helhetspreg, ikke ulikt vevet stoff. Av denne grunn kalles de forskjellige skriftene innen denne tradisjonen ofte «Textur».
Det er også under høymiddelalderen at forløperne til dagens kursivformer blir til. Skråstilt skrift opptrer først i bøker, og blir siden videreutviklet til de såkalte «bastarda»-skriftene.
Høy og senmiddelalderens gotiske skrifter utviklet seg under renessansen, omtrent ved begynnelsen av et sekstende århundre, til fraktur. Kjente kunstnere som Albrecht Dürer var blant dem som utarbeidet
frakturskrifter.
Gotisk og fraktur
I løpet av høymiddelalderen (fra ca. 1100 og utover) viderutviklet de senkarolingiske minusklene seg til gotisk skrift. Denne skrifttradisjonen er svært variert, men preget av et meget jevnt, strengt og engt satsbilde er et fellestrekk. Bokstavene er kantete, med liten horisontal avstand seg imnellom, slik at sidene ofte får et mørkt, tett helhetspreg, ikke ulikt vevet stoff. Av denne grunn kalles de forskjellige skriftene innen denne tradisjonen ofte «Textur».
Det er også under høymiddelalderen at forløperne til dagens kursivformer blir til. Skråstilt skrift opptrer først i bøker, og blir siden videreutviklet til de såkalte «bastarda»-skriftene.
Høy og senmiddelalderens gotiske skrifter utviklet seg under renessansen, omtrent ved begynnelsen av et sekstende århundre, til fraktur. Kjente kunstnere som Albrecht Dürer var blant dem som utarbeidet
frakturskrifter.
Gotisk og fraktur
I løpet av høymiddelalderen (fra ca. 1100 og utover) viderutviklet de senkarolingiske minusklene seg til gotisk skrift. Denne skrifttradisjonen er svært variert, men preget av et meget jevnt, strengt og engt satsbilde er et fellestrekk. Bokstavene er kantete, med liten horisontal avstand seg imnellom, slik at sidene ofte får et mørkt, tett helhetspreg, ikke ulikt vevet stoff. Av denne grunn kalles de forskjellige skriftene innen denne tradisjonen ofte «Textur».
Det er også under høymiddelalderen at forløperne til dagens kursivformer blir til. Skråstilt skrift opptrer først i bøker, og blir siden videreutviklet til de såkalte «bastarda»-skriftene.
Høy og senmiddelalderens gotiske skrifter utviklet seg under renessansen, omtrent ved begynnelsen av et sekstende århundre, til fraktur. Kjente kunstnere som Albrecht Dürer var blant dem som utarbeidet
frakturskrifter.
Gotisk og fraktur
I løpet av høymiddelalderen (fra ca. 1100 og utover) viderutviklet de senkarolingiske minusklene seg til gotisk skrift. Denne skrifttradisjonen er svært variert, men preget av et meget jevnt, strengt og engt satsbilde er et fellestrekk. Bokstavene er kantete, med liten horisontal avstand seg imnellom, slik at sidene ofte får et mørkt, tett helhetspreg, ikke ulikt vevet stoff. Av denne grunn kalles de forskjellige skriftene innen denne tradisjonen ofte «Textur».
Det er også under høymiddelalderen at forløperne til dagens kursivformer blir til. Skråstilt skrift opptrer først i bøker, og blir siden videreutviklet til de såkalte «bastarda»-skriftene.
Høy og senmiddelalderens gotiske skrifter utviklet seg under renessansen, omtrent ved begynnelsen av et sekstende århundre, til fraktur. Kjente kunstnere som Albrecht Dürer var blant dem som utarbeidet
frakturskrifter.
Gotisk og fraktur
I løpet av høymiddelalderen (fra ca. 1100 og utover) viderutviklet de senkarolingiske minusklene seg til gotisk skrift. Denne skrifttradisjonen er svært variert, men preget av et meget jevnt, strengt og engt satsbilde er et fellestrekk. Bokstavene er kantete, med liten horisontal avstand seg imnellom, slik at sidene ofte får et mørkt, tett helhetspreg, ikke ulikt vevet stoff. Av denne grunn kalles de forskjellige skriftene innen denne tradisjonen ofte «Textur».
Det er også under høymiddelalderen at forløperne til dagens kursivformer blir til. Skråstilt skrift opptrer først i bøker, og blir siden videreutviklet til de såkalte «bastarda»-skriftene.
Høy og senmiddelalderens gotiske skrifter utviklet seg under renessansen, omtrent ved begynnelsen av et sekstende århundre, til fraktur. Kjente kunstnere som Albrecht Dürer var blant dem som utarbeidet
frakturskrifter.
Gotisk og fraktur
I løpet av høymiddelalderen (fra ca. 1100 og utover) viderutviklet de senkarolingiske minusklene seg til gotisk skrift. Denne skrifttradisjonen er svært variert, men preget av et meget jevnt, strengt og engt satsbilde er et fellestrekk. Bokstavene er kantete, med liten horisontal avstand seg imnellom, slik at sidene ofte får et mørkt, tett helhetspreg, ikke ulikt vevet stoff. Av denne grunn kalles de forskjellige skriftene innen denne tradisjonen ofte «Textur».
Det er også under høymiddelalderen at forløperne til dagens kursivformer blir til. Skråstilt skrift opptrer først i bøker, og blir siden videreutviklet til de såkalte «bastarda»-skriftene.
Høy og senmiddelalderens gotiske skrifter utviklet seg under renessansen, omtrent ved begynnelsen av et sekstende århundre, til fraktur. Kjente kunstnere som Albrecht Dürer var blant dem som utarbeidet
frakturskrifter.